TEKNIKK I IDRETT

Strift (turn)

Utførelse av bevegelsen

En stift starter med et tilløp. Videre går man over i en hinkesats hvor det er viktig at du strekker hendene fremfor deg og setter den ene foten litt fremfor den andre. I det du lander skal fremre fot være rett og overkroppen og armene skal strekkes så langt frem som mulig, og så langt vekk fra beina som mulig. Begge armene skal settes i bakken samtidig. Du må få farten fremover, ikke nedover. Blikket skal være rettet mot hendene og det skal være en liten knekk i albueleddet, slik at du kan skape fraskyv mot bakken.

Nå må man sparke fra med helen for å skape en rotasjon. Til nå har du brukt beina for å skape fart inn i selve bevegelsen. Heretter skal beina samles på toppen av kroppen. Du skal treffe bakken med samlede bein på slutten av øvelsen.

Viktige egenskaper

For å kunne utføre denne øvelsen på en god måte er det flere egenskaper det kan være gunstig å ha.

Når det kommer til fysikske ferdigheter, lønner det seg å ha en sterk kjernemuskulatur i overkroppen for å holde kroppen under kontroll og i spenn gjennom hele bevegelsen.

Du burde også ha god styrke i armene og skuldrene, for å kunne klare å holde i mot momentet som oppstår i det du setter armene i bakken. Det er også vesentlig at du klarer å utvikle en motkraft som du kan bruke for å få fart oppover igjen.

Psyken er viktig for å kunne gjennomføre en slik øvelse. Man må ha troa på at dette er noe man kan klare og det er viktig å ha tålmodighet til å prøve å feile mange ganger, før man får det til. Du må ha litt "guts", og det er viktig at du er konsentrert.

Koordinative egenskaper som romorientering og tilpasset kraftutvikling er viktig slik at du til en her tid vet hvor du er bevegelsen, og du befinner det i forhold til matten du er på. Det er også viktig at du tilpasser kraften du bruker for ikke å få overvekt eller komme ut av balanse

Innlæring og utvikling av teknikk

Det hele starter med en tilvenningsfase. Her er det viktig at utøveren får en forståelse av hvordan bevegelsen skal utførers i teori. Man kan for eksempel vise video av utførelsen eller vise med et "live" eksempel. Stiften er en ganske utfordrende øvelse, siden du må være fortroelig med å gå rundt i luften og å ta motsatsen på hendene. I tilvendigsperioden kan man øve på forskjellige øvelser som håndstående og rulle for å bli vant til de forskjellige momentene i bevegelsen. Etterhvert kan du ta det steget videre og sette de to øvelsene sammen. Altså en håndstående over til en rulle. Man kan også øve på tilløpsøvelser for å få inn rytmen i hinkesteget.

Neste stadie er Grovkoordineringsstadiet. Her handler det om å få så mange repetisjoner som mulig for å blir du mer trygg på øvelsen. Tilbakemeldinger fra trener og egeninformasjon er viktig for å få en utvikling. Egeninformasjon kan man få ved å lære seg å kjenne etter om du gjør det riktig, eller ved å for eksemepel ta film. For å kunne gi deg selv egeninformasjon, er det viktig at du er konsentrert om det du gjør. Treneren skal i tillegg rette oppmerksomheten din mot de sentrale delene av øvelsen, for eksempel mot motsatsen i armene. Du må aktivere hele sanseapparatet ditt med hørsel, syn og følelse. I tillegg kan du fortsette med de øvelsene du drev med i tilvenningsfasen.

Så kommer vi over til finkoordineringsstadiet. Her øver man mer spesifikt på spesielle deler av øvelsen. Man kan øve på et godt innløp, å ikke gi så mye etter i albueleddet, eller få til et godt stem i armene. Nå kan det lønne seg å se på gode eksempelbilder, med gode bevegelsesløsninger. Det er også viktig å vurde hvordan du stiller fysisk i forhold til kravene som blir satt av øvelsen. Er du sterk nok i arm- og skulderpariet?

Videre går vi inn i automatiseringsstadiet. Nå begynner ting å stemme og du kjenner når du får til en god utførelse. Bevegelsen går automatisk, uten at du bruker for mye energi på å tenke på utførelsen. Det motoriske programet er lagret i lillehjernen og bevegelsen kommer fra ryggmargen. Evnen din til å gi egneinformasjon er enda bedre, og øver opp evene til å finne bedre løsninger. Det er enda viktig at du får inn mange repitisjoner.

Trenings metode

En metode som kan være fin å bruke i innøvingen av stift er delmetoden. Man kan dele øvelsen opp i innløp, hinkesats og motstem, samling av beina og tilsutt landing.

Du starter å øve på innløpet. Her er det viktig å få inn rytmen og flyten. I neste seg kan du øve på å gå opp i håndstående, og stemme imot med armene i det du lander. Det er ikke nødvendig å gå helt rundt enda, bare bruk stemmet til å komme opp igjen på beina. Tilslutt kan du øve på å komme helt rundt og bruke satsen til å få fart. Her må du sette sammen de forskjellige delen til en helhet. Det er viktig å vite at øvelsen oppdelt, ikke nødvednigvis stemmer med øvelsen som helhet.

En annen metode er helmetoden. Denne kan du benytte om du har drevet med lignede øvelser tidligere og behersker disse. Da kan du gå rett på, uten å dele opp øvelsen først. Om du kan slå hjul kjenner du innløpet, trykket på armene kjenner du fra hånstående osv. Ellers kan man bruke denne metoden når man driver innøving av enkle teknikker.

Forskning viser at helmetoden gir bedre innlæring enn delmetoden. Den gir en mer meningsfull og tydelig innlæring av øvelsen. Delmetoden kan gi noe vranglære om man fokuserer på enkeltdele forlenge, siden de kan være litt anderledes enn hvordan delen blir utført i helhet